Mattilsetningsstoffer er stoffer som med vilje er tilsatt industrielle matvarer for teknologisk nytte, for eksempel matfarging eller konservering. Tilsetningsstoffer finnes i mange bearbeidede matvarer, inkludert økologisk mat. Mattilsetningsstoffer anses ikke som farlige, så lenge en daglig dosering definert av myndighetene respekteres. 

For at et mattilsetningsstoff skal være brukbart i EU, må det ha godkjenning, systematisk basert på en vurdering av risikoene knyttet til bruken. Denne uavhengige vurderingen er utført av European Food Safety Authority (EFSA). Visse tilsetningsstoffer anses av denne myndigheten for å være mer risikable enn andre, og det anbefales å begrense forbruket, inkludert: glutamat, parabener, nitrater, natriumnitritt og til og med fosfattilsetningsstoffer. Akseptabelt daglig inntak (ADI), som representerer estimerte mengder for hvert tilsetningsstoff som kan konsumeres daglig gjennom hele livet uten å utgjøre en nevneverdig risiko for helsen, er definert av EFSA, og produsentene er derfor pålagt å respektere disse mengdene. Samtidig implementerer EFSA metoder for å studere hvordan mennesker eksponeres for flere plantevernmidler og skadelige stoffer samtidig. Vi snakker om "kjemiske blandinger" og deres effekter, ofte kalt "cocktaileffekter".
Avslutningsvis er det å foretrekke å lage mat selv med ubehandlet mat for å begrense eksponeringen for tilsetningsstoffer og dermed beskytte helsen din.

For mer informasjon anbefaler vi at du konsulterer:

- Liste over godkjente mattilsetningsstoffer

- European Food Safety Authority - Mattilsetningsstoffer
- Landbruks- og matsuverenitetsdepartementet - Alt du trenger å vite om mattilsetningsstoffer
- EFSA - ADI (akseptabelt daglig inntak)
- European Food Safety Authority - Kjemiske blandinger